Tidlig modning gir små kjønnsforskjeller i karakterer
Likevel er det ingen tvil om at å komme tidlig i puberteten virker inn på skoleprestasjoner, ifølge ny studie.
– Det har lenge vært kjent at jenter kommer tidligere i puberteten enn gutter, at de blir tidligere fysisk modne. Men vi ønsket å undersøke om dette også påvirker kognitiv modning. Altså evnen til å tilegne seg kunnskap, sier Marte Strøm.
Sammen med kollegaer på Institutt for samfunnsforskning har Strøm forsket på hvordan kjønnsforskjeller i pubertet og modning kan forklare forskjeller i skoleprestasjoner og arbeidsmarkedet.
Tidlig pubertet gir bedre karakterer
Jenter gjør det jevnt over bedre på skolen enn gutter.
Allerede ved skolestart har jentene et forsprang. NOU-en «Nye sjanser – bedre læring» fra 2019 viser at de har bedre språkforståelse enn gutter allerede før de begynner på skolen. Gutter har derimot bedre romforståelse enn jenter i 4–6-årsalderen, som er en fordel i matematikkfaget. Men forskjellene er generelt små. Gutter og jenter er ved skolestart nesten like gode til å lese og regne.
Så øker forskjellene, særlig i tenårene.
Puberteten når sitt toppunkt i 15–16-årsalderen. Jenter kommer typisk i puberteten 1–2 år tidligere enn gutter. De tidligst utviklede jentene kan ligge fire år foran de seinest utviklede guttene, ifølge en norsk studie.
Hva har disse kjønnsforskjellene i modning å si for prestasjoner på skolen – og for videre muligheter på arbeidsmarkedet? Dette spørsmålet stilte Strøm og kollegaene.
– Er dette den første studien som undersøker dette?
– Ja, i hvert fall med norske data, sier Strøm.
– og hva fant dere?
– Vi fant en tydelig sammenheng mellom pubertetsutvikling og skolekarakterer. De som har kommet lenger i puberteten, gjør det bedre på skolen.
Funnene bekrefter forskning som viser at tidlig fysisk modning gir bedre skoleresultater. Men forskerne har gått lenger. De ønsket å finne ut av hvor mye av karakterforskjellene mellom gutter og jenter som kunne forklares med forskjeller i modning.
Svaret forskerne fikk var overraskende lavt: kun 8 prosent.
Med andre ord: Selv om pubertet og fysisk modning har en viss effekt på skoleprestasjoner, står dette kun for en liten del av forskjellen mellom gutters og jenters karakterer – resten må forklares av andre faktorer, som for eksempel forskjeller i arbeidsvaner, og forskjeller i hvordan gutter og jenter responderer på læringsmetoder, læringsmiljø eller evalueringsmetoder.
– Vi hadde forventet at pubertet spilte en større rolle, sier Strøm.