Ungdomsskolen skal bli mer praktisk og variert

Barn og unges motivasjon for skole faller gjennom grunnskolen, og er lavest i 10. klasse. Unge stresser mer og bruker mye tid på skjerm. For mange går ut av ungdomstrinnet med for svake resultater. Nå vil regjeringen lage en stortingsmelding for å finne svar.

Tonje Brenna - Foto: Petra Gjemmestad
Foto: Petra Gjemmestad

– For mange barn og unge forteller at de ikke er motivert, at de kjeder seg og gruer seg til å gå på skolen. Mange elever går også ut av ungdomsskolen med resultater som kan gjøre veien videre krevende. Det må vi ta på alvor. Det er mye bra i skolen i dag, men tiden er moden for å gjøre 5.-10. trinn mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

I arbeidet med stortingsmeldingen skal regjeringen særlig svare på tre hovedutfordringer:

  1. For mange barn og unge opplever psykisk plager og stress.
    Mye skjermtid preger hverdagen.
  2. For mange elever går ut av ungdomsskolen med for svake resultater.
  3. For mange elever sliter med motivasjonen, og motivasjonen har gått ned på 5-7. trinn.  

Elevenes motivasjon er lavest på 10. trinn, men de siste årene har det vært en negativ utvikling i motivasjonen også på siste del av barneskolen. Derfor skal meldingen se 5.-10. trinn i sammenheng. Det er viktig for å skape en bedre overgang til ungdomsskolen.

Les mer om utfordringene i nederst i saken. 

Regjeringen tar sikte på å legge frem meldingen i stortingssesjonen 2023-2024. 

Oppretter nasjonalt elevpanel

Regjeringen vil ta med både elever, lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen på arbeidet med stortingsmeldingen. ​Kunnskapsministeren vil opprette et nasjonalt elevpanel med elever fra 5.-10. trinn som hun skal ha faste møter med, og som skal komme med forslag til forbedringer i skolehverdagen.

– Jeg vil ha innspill fra flest mulig elever. Det er de som vet hva som er en god skolehverdag for dem, og hva som motiverer dem til å lære. Jeg skal også bygge meldingen på lærernes egne erfaringer fra klasserommene. Det blir viktig å se på hvordan vi kan overføre intensjonene fra de nye læreplanene til pedagogisk praksis i skolene, sier Brenna.

En mer variert offentlig fellesskole

I meldingsarbeidet ønsker regjeringen å undersøke om det må gjøres endringer for å gjøre det lettere for den offentlige skolen å gi et mer variert tilbud. Regjeringen har allerede tatt grep for å fjerne muligheten til å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler. Det skal være rom for de offentlige skolene til å prøve ut nye løsninger.

– Regjeringen vil ha en fellesskole som er så variert og god at alle elever har mulighet til å finne seg til rette. Det betyr blant annet at elever som ønsker seg for eksempel mer idrett på ungdomsskolen ikke skal trenge å velge en privatskole for å få oppfylt ønsket sitt, sier Brenna.

Fakta om ungdom

  • Ungdataundersøkelsen viser at andelen jenter som rapporterer om mange psykiske plager de siste sju dagene har økt fra 16 prosent i 2010-12 til 25 prosent i 2021.
  • Ungdataundersøkelsen viser også at, når vi ser bort fra skoletiden, brukte 76 prosent av ungdommene minst tre timer daglig foran en skjerm i 2021, mot 65 prosent i tiden før pandemien. Tidsbruken øker noe gjennom årene på ungdomstrinnet, men flater ut fra 10. trinn.
  • Data fra nasjonale kartleggingsundersøkelser viser at det fysiske aktivitetsnivået reduseres betraktelig i ungdomsårene. Aktiviteten synker særlig blant jenter, unge fra hjem med lav sosioøkonomisk status og i rurale strøk.
  • PISA 2018 viser en tydelig tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing fra 2015. Hver femte 15-åring leser på et så lavt nivå at de kan få problemer i videre skolegang og arbeidsliv.
  • Gutter leser dårligere enn jenter og har mindre leselyst. Hver fjerde av de 15-årige guttene ligger under kritisk grense i lesing.
  • Flere elever enn før forteller at de ikke bruker tid på å lese på fritiden. Samtidig øker tiden de bruker på å lese på skjerm. Det er en større andel enn i 2009 som rapporterer at de ikke leser i det hele tatt, eller at de bare leser hvis de må.
  • Undersøkelsen TIMSS 2019 viser en tilbakegang i resultatene i svak matematikk og en noe større tilbakegang i naturfag for 9. trinn sammenliknet med TIMSS 2015.
  • Andelen elever som får spesialundervisning, øker gjennom skoleløpet. Nesten tre ganger så mange elever får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn.
  • Elevenes motivasjon for skole synker utover i grunnskolen, den er lavere på ungdomstrinnet enn på barneskolen. De siste årene ser vi også tendenser til at elevene rapporterer om stadig lavere motivasjon på mellomtrinnet.
  • I 2021 viser Ungdataundersøkelsen at så mange som 73 prosent av norske ungdommer at de kjeder seg på skolen, og 25 prosent at de ofte gruer seg til å gå på skolen.
skolemagasinet-logo-v2

Få Skolemagasinet rett inn i din e-post kasse

Eldre utgaver.

SkoleMagasinet-1-2024-