Hva med litt motivasjon, Kari og Jonas?

I dag la Statsminister Jonas Gahr Støre frem redegjørelse om skolen til Stortinget. (se neste sak).

I den ligger det mange gode tanker, men det gjennomgående er en sterk skepsis til det skolen er i dag. Og hovedskylda legges på satsing på digital kompetanse.

Statsministeren og kunnskapsministeren sender ut det ene negative signalet etter det andre til skolen og de som arbeider for barna våre. Sist nå fikk de vann på mølla med et dårlig PISA resultat.

Politikerne har for tiden en retorikk som retter all sitt skyts mot skolen. Ikke bare styringspartiet, men også opposisjonen følger samme retorikken. Det er kanskje ikke så rart i og med at skolen er noe absolutt alle nordmenn har et forhold til. Folkeskole-loven trodde i kraft for snart 140 år siden (1889), og siden da har vi en noenlunde lik utdanning for alle norske barn.

Vi har dermed en god mulighet for god læring her i landet, men også en utfordring fordi skolens innhold er politisk styrt.

Stort sett har politikernes ønsker om å endre skolen til en viss grad vært støttet av skolefagfolk opp gjennom årene, men slik er det ikke lenger. Nå virker det tvert imot som om fagfolk innen utdanning tar feil, og de styrende politikere har rett når vi hører, ser og leser om skolens utvikling.

Både Nessa Nordtun og Støre hamrer løs på skolens innføring av moderne læremidler, og legger hele skylden på dårlige PISA-resultater på skjermbruk i skolen.

Heldigvis tror jeg ikke de fleste lærerne som faktisk arbeider for å lære opp barn til å møte fremtidens samfunn, hører på de to høytstående politikerne. De arbeider videre med det de faglig sett tror er det beste for elevene. Det er ikke ensrettet mot lærebøker eller skjerm. Det er det læremiddelet eller den didaktikken som til enhver tid passer best for å lære barna mest mulig.

Hva med å heie på de gode lærerne i stedet for å rakke ned på dem hele tiden, Kari og Jonas?