Kunnskapsministerens nostalgiske lefling med visk og blyant, samt den kunnskapsløse fordømmelsen av læringsbrett, skaper kjempeutfordringer for det kanskje viktigste prinsippet i læreplanen: Tilpassa opplæring.
I Norge er LMS som en selvstendig løsning, mer eller mindre borte fra skolehverdagen. I tillegg ønsker myndighetene at vi skal ta frem læreboken igjen. I Tyskland som innen den digitale skolehverdagen, ligger noen år bak Norge, er man fremdeles knyttet opp til LMS. -Tyskland ønsker å styrke bruken av digitale løsninger, sies det i en pressemelding.
Et klikk på det ukrainske flagget i menyen åpner døren til en verden av kodeglede, på barnas eget språk.
Tiåringer som startet ett år senere på skolen har svakere leseferdigheter enn sine yngre klassekamerater og har en svakere tilhørighet til skolen enn andre elever.
Debatten om skjermbruk og kunstig intelligens i skolen har preget offentligheten det siste året.
Både digitale verktøy og tradisjonelle lese- og skrivemetoder er nødvendige i skolen. Skjermbruk i skolen er slett ikke farlig, men er en didaktisk nødvendighet.
Forleden satt jeg sammen med tre vennlige, oppegående kamerater på kafe og filosoferte over livets viderverdigheter og verdier. De hadde nylig sett på debatten på NRK, og var opprørt over den forferdelige tilstanden i norske klasserom, som blir omtalt nærmest som en krigssone.
Bente Moen Kristiansen hadde ikkje lese mange setningane av juryen si lange grunngjeving, før mange i salen tenkte at her er det Odin Nøsen ho snakkar om.
Han har erfaring som lærer, og som prosjektleder for IKT-satsinga i Oslo-skolen. De siste 16 årene har Carl Morten Knudsen vært sjef i Creaza. Akkurat nå er han litt betenkt.
Før var BETT i London den store utdannings-konferansen for oss nordmenn. Verdens teknologi-interesserte pedagoger tok imot oss som et innovativt land der det digitale var mer sentralt enn i noe annet land, – men det var før.