En stor norsk studie antyder at sammenhengen mellom skjermbruk og barns språk ikke bare handler om barnets egen skjermtid, men om familiens digitale hverdag som helhet. – Det var først og fremst foreldrenes mobilbruk og barns eierskap til digitale enheter som viste en sammenheng med språkferdighetene, sier forsker.
Hvilken skole trenger vi i fremtiden? Nylig mottok kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) rapporten fra utvalget som har vurdert hvordan vi kan legge til rette for en fortsatt sterk, norsk fellesskole.
– Fellesskolen er ett av våre viktigste verktøy for å skape et samfunn preget av tillit, samarbeid og små forskjeller. Fellesskoleutvalgets rapport gir et viktig grunnlag. Nå er det avgjørende at forslagene følges opp med tilstrekkelige ressurser, sier LO-sekretær Odd Haldgeir Larsen.
I dag mottok kunnskapsministeren NOU-en «Bærebjelken i fremtidens samfunn» fra Fellesskoleutvalget. Skolelederforbundet er glad for at våre eksperter tydelig løfter fram ledelse som en avgjørende forutsetning for å utvikle en sterk og inkluderende fellesskole.
Nasjonalbiblioteket har lansert de første språkmodellene på bokmål og nynorsk som er trent på opphavsrettsbeskyttet tekst fra norske aviser. Modellene er utviklet for å bidra til at kunstig intelligens som brukes i Norge, bygger på norske språk, norsk kultur og kunnskap om norske forhold. Med dette tar Norge en lederrolle i å gjøre språkmodeller fritt tilgjengelige etter trening på lisensiert opphavsrettsbeskyttet materiale.
– Skoleledernes erfaringer viser at dette ikke kan vente. Dersom kunstig intelligens skal bidra positivt til elevenes læring, må vi ta det inn i skolens arbeid og lede det på en faglig og ansvarlig måte, sier Søbyskogen.
Språkrådet har gjennomført en test av skriveprogrammer som brukes i skolen. Resultatene er like dårlige som i 2025.
Arbeiderparti-regjeringen varsler nye grep for å endre norsk skole: Mindre KI, flere fysiske bøker og endring av læreplaner i flere fag.
Før første gang på 20 år er det gjort en nasjonal kartlegging av hvilken kunnskap elever i videregående skole (VG2) har om demokrati. Kunnskapsministeren mener tallene er nedslående.
Tass i ei langvarig satsing og høg prioritet frå Stortinget, har svært mange elevar svake grunnleggjande ferdigheiter etter grunnskulen.