Forleden satt jeg sammen med tre vennlige, oppegående kamerater på kafe og filosoferte over livets viderverdigheter og verdier. De hadde nylig sett på debatten på NRK, og var opprørt over den forferdelige tilstanden i norske klasserom, som blir omtalt nærmest som en krigssone.
Midt i ei hektisk konferanseuke på BETT2025 i London tok jeg meg tid til å besøke min favorittbokhandel. I ikoniske Foyles i Charing Cross Road er det kafe med engelsk te og nybakte scones på toppen, og fem fristende etasjer fulle av bøker for en bokelsker.
Det skjer mye på skolefronten for tida.
Vi har lagt bak oss 25 år med skole for seksåringane, auke i timetalet for grunnskolen tilsvarande to år og meir enn 20 år med intensiv satsing på PISA- infiserte fag. Sjøl dei mest ihuga tilhengarne av denne politikken er no, om enn motvillig, i ferd med å sjå at ingen av delene har tent norske barn og unge.
Det er ikkje ein dag for tidleg.
Fredag den 13. blir etter tradisjonen opplevd som en dobbelt ulykkesdag. Det skyldes kombinasjonen av to ulykkelige elementer; fredag og tallet 13. Om du noen gang har lurt på hvorfor akkurat fredag den 13. er ulykkesdagen over alle ulykkesdager, så skal du lese stortingsmelding St meld nr 34 2023-2024; En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn.
Mange barn og unge klarer ikke å gå på skole. Skoler og institusjoner kaller det bekymringsfullt skolefravær. Ei Fb-gruppe med over 10 tusen medlemmer, flest foreldre, har gitt gruppa navnet Skolevegring/ Ufrivillig skolefravær.
Utdanningskonferansen NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) hadde i år 30års-jubileum. I sesjoner og i plenum fikk vi glitrende eksempler på hvordan digitale verktøy kan gjøre skoledagen mer variert, differensiert, lærerik og mestringsorientert for elever som ellers ville slite.
I 2024 river mange seg i håret og spør om grunner til økende rapportering av uro og vold i skolen, trusler og mistrivsel i klasserommene, mer mobbing og tusenvis av barn og unge som finner skolen så utrygg og meningsløs at de ikke orker gå dit, selv om de vil.
i første setning i opplæringsloven (skolens formål) står det: «Opplæringa i skolen … skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida».
Fra barn i Norge er omtrent ett år gamle, eller knapt nok det, blir de kastet ut fra heimen og inn i et institusjonshelvete som for de fleste varer fram til slutten av tenårene. Det meste av sin våkne tid i oppveksten tilbringer barna i barnehage og skole. Som ikke det er nok, har myndighetene funnet opp et kvasifrivillig system kalt skolefritidsordning (SFO) for å fange opp potensiell fritid tid før og etter skoletid. Ordningen ble lovfestet i 1998.
Elever i grunnskolen som er vant til å jobbe på datamaskin, bruker gjennomsnittlig 60 % av skoletiden til arbeid individuelt eller i grupper. Kun 40 % av tiden går med til fagformidling eller lærerstyrt samtale i hele klasser, viser en undersøkelse i regi av Universitetet i Oslo. For 20 år siden var det omvendt.