Kunstig intelligens i skolen – kan det bidra til ekte intelligens? De store språkmodellene vi har fått det siste året byr på både utfordringer og muligheter. Men hvilke muligheter vi har til å bruke språkmodeller som ChatGPT?
Et nytt forskningsprosjekt ved Høgskolen i Volda viser at skriveutviklingen til barn ikke er avhengig av om de skriver for hånd eller på tastatur.
Digitale hjelpemidler for læring kan komme i mange former. Det siste året har flere skolediskusjoner dreid seg om hvordan store språkmodeller og tekstlig hjelp kan være både en hjelp og en utfordring i skole og høyere utdanning. Men tekst er endimensjonalt, sekvensielt, inviterer ikke umiddelbart til samarbeid, og det er ikke alltid like enkelt å treffe elever med forskjellige kunnskapsnivåer med tekst. Kanskje er det med visuelle og interaktive uttrykksformer vi ser det beste potensialet til digital læringsstøtte?
Diskusjonene om kunstig intelligens nådde for alvor det brede lag av befolkningen da OpenAI 30. november 2022 lanserte chatboten ChatGPT. Ikke minst har denne diskusjonen nådd utdanningssystemet i Norge hvor det har skapt begeistring og uro. Norsklærer Katja Benneche Osvold skriver i et innlegg i Aftenposten 15. november i år at hun nå vurderer å ta vurderingsarbeidet useriøst og at hun nå er blitt en liten politiinspektør som mistenker og kontrollerer. Forslaget hennes er å la vurderingsarbeidet bare seile. Og diskusjonen er i gang. Førsteamanuensis i informatikk Kjetil Raaen ved Høyskolen Christiania svarer at problemet med vurdering og eksamen egentlig bare er symptomer på noe underliggende. Kan det være vi jobber på gammeldags måte med gammeldags innhold?
Det er ikke lenger noe tvil om at kunstig intelligens er relevant for oss som jobber i utdanningssektoren. Det er heller ikke noen mangel på ressurser, artikler, kronikker og kurs, bøker og Facebook-grupper der temaet både belyses og debatteres heftig.
Kommende uke møtes rundt 250 internasjonale forskere innen kunstig intelligens (KI) i Tromsø
I dagens moderne klasserom, har teknologi revolusjonert læringsmiljøet. En av de mest betydningsfulle innovasjonene, er introduksjonen av interaktive visningsflater. Muligheten for interaktivitet har ikke bare endret måten lærere underviser på, men også påvirket i hvor stor grad elevene kan medvirke i undervisningsøyeblikket.
Programmeringskonferansen i Kongsberg samlet i år over 120 deltakere og en håndfull utstillere. Som hovedinnledere hadde arrangørene hentet inn Jan Helge Strøm fra Kongsbergsgruppen og finske Linda Liukas. Sammen understreket begge to hvor viktig det er med digital kunnskap for fremtiden.
Onsdag 24.01.2024 klokken 17.00 -19.00
Åpning: Per Rune Eknes, SkoleMagasinet
Backclach-looking forward, Morten Søby.
Den ferske statsråden tror på teknologi som en positiv kraft i skolen, men hun er også tydelig på utfordringene i den kunstige intelligensens tidsalder.