Utdanningskonferansen NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) hadde i år 30års-jubileum. I sesjoner og i plenum fikk vi glitrende eksempler på hvordan digitale verktøy kan gjøre skoledagen mer variert, differensiert, lærerik og mestringsorientert for elever som ellers ville slite.
Fra skoleåret 2027/28 får elever i danske grunnskoler mulighet til å velge faget teknologikompetanse som et alternativ. Faget skal øke kunnskapen om digitalisering og styrke barn og unges årvåkenhet mot falsk informasjon (falske nyheter) på sosiale medier.
Normalt ville ein gjerne ha tenkt at dette ikkje er noko hyggeleg å få slengt etter seg. Men «Basic Personvern-Bitch» er tvert om ein heiderstittel. – Ja, eg har vore på kurs hos jurist Ida Thorsrud, og fått både diplom og tittel, smiler Ingrid Sætrevik. Det gjer at ho er kvalifisert til å vera domar…
I forrige pedagogisk hjørne så vi nærmere på hva kritisk tenkning er. Her skal vi se nærmere på hvorfor vi skal legge vekt på kritisk tenkning i skolen. Trekk ved samfunnsutviklingen, styringsdokumentene og det faglige kan gi oss gode argumenter her.
I 2024 river mange seg i håret og spør om grunner til økende rapportering av uro og vold i skolen, trusler og mistrivsel i klasserommene, mer mobbing og tusenvis av barn og unge som finner skolen så utrygg og meningsløs at de ikke orker gå dit, selv om de vil.
i første setning i opplæringsloven (skolens formål) står det: «Opplæringa i skolen … skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida».
Ny utgave av Skolemagasinet er klar for nedlasting (krever innlogging).
Fra barn i Norge er omtrent ett år gamle, eller knapt nok det, blir de kastet ut fra heimen og inn i et institusjonshelvete som for de fleste varer fram til slutten av tenårene. Det meste av sin våkne tid i oppveksten tilbringer barna i barnehage og skole. Som ikke det er nok, har myndighetene funnet opp et kvasifrivillig system kalt skolefritidsordning (SFO) for å fange opp potensiell fritid tid før og etter skoletid. Ordningen ble lovfestet i 1998.
Elever i grunnskolen som er vant til å jobbe på datamaskin, bruker gjennomsnittlig 60 % av skoletiden til arbeid individuelt eller i grupper. Kun 40 % av tiden går med til fagformidling eller lærerstyrt samtale i hele klasser, viser en undersøkelse i regi av Universitetet i Oslo. For 20 år siden var det omvendt.
Universitetet i Sørøst-Norge utvikler digitale læremidler som skal gi lærerstudenter trening i å identifisere og håndtere dilemmaer og løse problemer ofte ikke er godt nok forberedt på.